Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, var torsdag på besøk hos Raufossindustrien. Der ble hun presentert prosjektet «Grunnleggende industriell opplæring», noe hun umiddelbart ble imponert av.
Tempoet i industrien er høyt og kampen om arbeidskraft er intens. Skal virksomhetene lykkes, må det rekrutteres fra grupperinger man tidligere ikke har lyktes i å få inkludert – nemlig Arbeidskraftreserven.
– Det har vi ikke råd til som samfunn, å ha alle disse folka stående på utsiden av jobb og utdanning, sier Brenna.
Derfor var gleden stor hos statsråden da hun fikk bli bedre kjent med hvordan det jobbes i industrien på Raufoss for å rekruttere fra nettopp denne gruppen. Hun ble presentert for hvordan man gjennom samarbeid jobber for å få folk ut i arbeid og hele veien til et potensielt fagbrev i industrien.
Utvikling og samarbeid
Tore Flaterud, fabrikksjef hos Isiflo, fortalte om hvordan de gjennom de siste 12 årene har samarbeidet tett med Vestre Toten kommune og NAV for å hjelpe folk tilbake i arbeid gjennom det som heter Isiflo jobb- og rekrutteringssenter.
– Samarbeidet vi har med kommunen og NAV er helt unikt. Ideen til virksomheten er hentet fra våre fabrikker i Tyskland, Frankrike og Nederland, som også jobber på denne måten, sier Flaterud.
– Vi skriver en kontrakt, kartlegger deltakerne og følger dem opp tett. Her får deltakerne testet arbeidsevne og vi får vurdert om industrien er noe for dem. Her lærer de arbeidslivets regler, det å komme tidsnok, gjøre pliktene sine og ta ansvar, sier Stian Olafsen, daglig leder hos Isiflo jobb- og rekrutteringssenter.
«Isiflo-pakka»
Videre fortalte Olafsen mer konkret om hva de tilbyr deltakerne og hvordan de nå er i gang med å utvide tilbudet.
– Mange av de som kommer til oss trenger språkopplæring. Vi er i godt i gang med språklab for disse, i samarbeid med Voksenopplæringen i kommunen og Læringsfabrikken, sier Olafsen og fortsetter:
– Språklab er et kurs og deltakerne som gjennomfører får et kompetansebevis i etterkant, som bevis på hva de har lært. Nå tar vi dette med kurs videre og er i gang med det vi kaller Grunnleggende industriell opplæring.
– Det er 10 ulike kurs, som skal gjennomføre fire ganger i året med 12-13 deltakere per gang. Målet er at de gjennom 10 kursdager skal være bedre rustet til å gå ut i arbeid i industrien, sier Olafsen.
Grunnleggende industriell opplæring inneholder kurs i HMS, logistikk, brannvern og ergonomi, LEAN, kvalitetssystemer, produktidentifikasjon, prosesstyring, kontroll, teningslesing/symboler og materialadministrasjon.
– Et løft
Olafsen er stolt over at de har fått denne opplæringen på plass.
– For våre deltakere vil dette være et stort løft i å virkelig kvalifisere dem i den retningen industrien ønsker og trenger. Her får de muligheten til å få en kompetanse de kan slå i bordet med når de ønsker seg ut i arbeid, og den enkelte bedrift får den kompetansen på gulvet de etterspør, sier Olafsen.
Han roser Læringsfabrikken med Mette Foss Dalseg i spissen sitt bidrag.
– Det geniale med modellen Læringsfabrikken har utarbeidet, er at bedriftene selv kan bli med inn å forme utdanningen så tett på deres behov som er nødvendig. Så den er nødvendig for den enkelte som vil ut i jobb og for bedriftene som nå faktisk må skaffe arbeidskraft fra de som i dag står utenfor; men som vel vil jobbe, sier Olafsen.
Dette er det eneste prosjektet av denne modellen som faktisk blir forsket på av en Høgskole (HØFY).
– Trenger folk
Nammo og Steertec er to av bedriftene som har involvert seg i prosjektet.
Nammo bidrar med finansiering av opplæringsarbeidet.
– Det er optimalt for oss at vi får hjelp til denne typen opplæring, slik at de som rekrutteres inn til oss har med seg «grunnpakka», sier Aass og fortsetter:
– Vi håper at vi gjennom vårt bidrag inn i dette rekrutteringsarbeidet, åpner opp et vindu med økt tilgang på folk også for andre bedrifter.
Kamp om arbeidskraft
Trond Arild Tokerud hos Steertec var klar på at de også bidrar fordi at de har stort behov for flere ansatte.
– Vi higer etter arbeidskraft. Det er ingen hemmelighet at vi opplever stor lekkasje til Nammo og er skremt av deres fremtidige behov. Vi driver i bilindustrien og opplever mindre marginer der enn de gjør på ammunisjon, sier Tokerud.
Han sier de har mistet omkring 20 prosent av sine ansatte til Nammo.
– Og det er stadig flere som går dit. Derfor er vi nødt til å fylle på i bakkant. Så dersom vi kan bidra til at det kommer inn folk med mer kompetanse, så gjør det hverdagen vår og rekruttering enklere, sier Tokerud.
Steertec har derfor allerede bidratt til de første kursene som er iverksatt.
Snora er klippet
Sammen med ordfører i Vestre Toten kommune, Tonje Bergum Jahr, var Brenna med å klippe snora for den offisielle oppstarten av «Grunnleggende industriell opplæring». Selve åpningen fant sted hos Steertec.
– Virksomhetene skal tjene penger, og til det trenger de nok folk. Dette prosjektet er med å gjøre det tryggere for bedriftene og er en viktig arena for å klargjøre folk for arbeid, sier Brenna.
Bergum Jahr er også stolt over prosjektet.
