Å være dyktige på omstilling er kanskje det viktigste konkurransefortrinnet for bedriftene i industriklynga vår. Aldri har det vært viktigere enn nå. 2025 har stilt store krav til industrien, med geopolitisk uro, krig i Europa og rask teknologisk utvikling.
Likevel går mange av bedriftene våre ut av året med gode resultater. Noen tar markedsandeler i markeder som krymper, noen går inn i nye, mens andre utvikler og spisser seg for å styrke konkurransekraften. Det vitner om høy kompetanse, solid erfaring, vilje til å lykkes og et systematisk og langsiktig arbeid i medlemsbedriftene.
2026 vil også bli krevende, men samtidig ser vi et tydelig skifte. Hos sentrale beslutningstakere er det en økende erkjennelse av at Norge må satse sterkere på vareproduserende industri. Det handler om å redusere avhengigheten av inntektene fra Nordsjøen og råvareeksport, bygge industri som sikrer verdikjedene våre, bidra til totalforsvaret og utvikle virksomheter som skaper eksportverdier gjennom høy produktivitet, automatisering, lavt klimagassavtrykk og høy kvalitet. Og ikke minst: industri som er omstillingsdyktig.
I dette bildet har mange av våre medlemsbedrifter engasjert seg i arbeidet med den nasjonale strategien for vareproduksjon, i samarbeid med Norsk Industri og Siva. Strategien overleveres næringsministeren før jul, og vi forventer en politikk som i større grad legger til rette for bedrifter som allerede er der mange flere må være om Norge skal nå sine mål. Strategien blir en viktig plattform fremover. Takk til alle som har bidratt. Nå starter arbeidet med å omsette ambisjoner til praktisk politikk.
Samtidig er kampen om arbeidskraften blitt tydeligere. Læringsfabrikken er mer sentral enn noen gang. Veksten i forsvarsmarkedet har økt behovet for kompetanse og endret dynamikken i klyngen. Der vi tidligere hadde mange bedrifter av relativt lik størrelse, har vi nå én aktør med langt flere ansatte enn de øvrige. Veksten hos Nammo er et tveegget sverd. Den skaper markedsmuligheter og tiltrekker arbeidskraft til regionen, men fører også til at flere bedrifter mister ansatte. Dette er en ny situasjon, og vi må jobbe sammen for å utvide rekrutteringsgrunnlaget.
Læringsfabrikken jobber bredt og målrettet med rekruttering og kompetansebygging, fra ungdomsrekruttering, videregående skole og lærlinger til språklab, grunnleggende industriell opplæring og inkludering av mennesker som står utenfor skole og jobb, i samarbeid med Nav og Isiflo jobb- og rekrutteringssenter. Resultatene er tydelige. Alle 33 deltakerne i grunnleggende industriell opplæring har gjennomført, og 28 har gått videre til jobb eller fagbrevutdanning. Av 30 kandidater i «Fagbrev på jobb»-introduksjonen er 25 nå i arbeid eller utdanning. Dette er viktig arbeidskraft for bedriftene, viktig for individene og viktig for samfunnet. Og det er resultater vi får til i fellesskap.
Klyngen har også, sammen med Raufoss Industripark, vært involvert i et arbeid for å vise at norsk vareproduserende industri mener alvor med det grønne skiftet. Gjennom innsamling og analyse av data er det tydelig at material- og energibruk er avgjørende for å nå målet om klimanøytral industriproduksjon. Industriparken etablerer nå et eget energiforum der alle klyngebedrifter er velkomne. Her skal bedrifter dele erfaringer og bygge kompetanse om energi, og forumet kan bli en viktig arena for nye ideer på veien videre.
På forsknings- og innovasjonssiden ble det like før jul klart hvilke sentre for forskningsdrevet innovasjon som får finansiering de neste åtte årene. Det er svært gledelig at SFI FAST, Future Aluminium Structures, er blant vinnerne, med flere av klyngens medlemmer i konsortiet. Dette blir en viktig satsing for aluminium som materiale og for industrien i regionen. Det er fortsatt mulig for flere bedrifter å bli med, men her går toget nå.
For min egen del ser jeg tilbake på et travelt og spennende år. Jeg fikk blant annet delta i Debatten på NRK for å løfte betydningen av norske bedrifters tilgang til EUs indre marked. Det var neppe noe jeg så for meg da jeg tok eksamen i automatiseringsteknikk for over 20 år siden. Samtidig har det blitt tydelig for meg hvor viktig det er å gjøre eksport fra landbasert industri mer synlig i norsk politikk, og å vise industrien som en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass. Dette vil jeg bruke enda mer tid på i 2026.
Derfor har jeg valgt å overlevere rollen som daglig leder i Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS til andre, for å gå fullt inn i rollen som klyngeleder og prosjektleder for flere av de mest sentrale prosjektene i porteføljen. Å lede MTNC har vært den mest givende jobben jeg har hatt. Jeg er stolt av det katapulten har blitt, og takknemlig for alle som har bidratt. Behovet for tjenestene er stort, og potensialet for videre utvikling er betydelig. Kjenner du noen, eller er du selv interessert i å bidra, oppfordrer jeg deg til å søke.
Med dette vil jeg takke for samarbeidet i året som har gått, og ønske alle medlemmer og samarbeidspartnere i NCE Manufacturing en god jul og et godt nytt år.
