28.03.2025

Innlandet produserer årlig rundt 11 TWh strøm og bruker selv 7 TWh. Likevel må vi i perioder importere opptil 50 prosent av strømmen fra andre regioner fordi vår vannkraft har begrenset reguleringsevne – få dammer betyr mindre fleksibilitet i produksjonen.

Energieffektivisering er et viktig grep for å redusere belastningen på strømnettet. Industrien har vist at det er mulig å kutte energiforbruk uten å svekke konkurransekraften.

Sammen med fjernvarme kan dette bidra til å frigjøre kapasitet.

I 2022 leverte varmesentralene i Innlandet 1 TWh fjernvarme. Særlig på kalde dager, når strømforbruket er på sitt høyeste, avlaster fjernvarme nettet og reduserer behovet for ny kraftproduksjon.


En videre utbygging av fjernvarme i nye og eksisterende bygg vil styrke forsyningssikkerheten og gi industrien noe større handlingsrom.

Men selv om både energieffektivisering og lokal strømproduksjon er viktige tiltak, løser de ikke hovedutfordringen: Mangelen på effekt i strømnettet. Effekt handler om hvor mye strøm nettet kan levere i øyeblikket.

I dag finnes det teknisk sett nok strøm, men kapasiteten i strømledningene er for svak til å håndtere nye større tilkoblinger. Resultatet er at både store og små industrietableringer får nei.

Flere aktører i Innlandet satser på solceller på tak, biogass, småkraft og annen lokal energiproduksjon. Disse tiltakene bidrar til økt strømproduksjon og kan være viktige for lokal forsyning, men de løser ikke effektutfordringen og utløser ikke ny nettkapasitet.

Solceller produserer mest strøm på sommeren, ofte når forbruket er lavt. Biogass og småkraft kan gi stabil energi, men i begrenset omfang. Ingen av disse løsningene øker nettkapasiteten, og de vil ikke gjøre det mulig for nye industrietableringer å koble seg til strømnettet.

Statnett og Elvia utløser nettinvesteringer når det foreligger tilstrekkelig dokumentert behov, både gjennom større kraftproduksjonsprosjekter og store forbrukere med betydelig effektbehov.

 

Dette er Innlandets største paradoks: Mens det ligger investeringsprosjekter for 45–60 milliarder kroner klare, realiseres de ikke her – men i andre regioner med bedre nettkapasitet.


Innlandet er blant regionene i Norge med størst innmeldt behov for nettkapasitet hos Statnett, men står fortsatt bakerst i køen for utbygging.

I dag står 1850 MW i kø. Dette er kraft – både forbruk og produksjon – som nettet ikke har plass til. Uten økt effekt vil ikke flere solceller eller biogassanlegg endre situasjonen – industrien får fortsatt ikke tilknytning.

Å planlegge og bygge strømnett tar tid. Derfor er det avgjørende at Innlandet fylkeskommune, med fylkesordfører Thomas Breen i spissen, har samlet kommunene for å koordinere arealplanleggingen for nettutbygging.

Denne «Innlandsmodellen» kan kutte opptil ti år i Statnetts prosesser og bidra til at Innlandet blir prioritert i den nasjonale nettutbyggingen. Vi har gått fra å være sist i løypa til å bli prioritert på topp blant seks nettområder som skal oppgraderes.


Energiministeren har pekt på Innlandet som en nøkkelregion for Norges strøm- og nettsituasjon, og Innlandsmodellen løftes fram som en løsning andre kan lære av.

Samtidig må byråkratiet rundt nettutbygging forenkles. Næringslivet anerkjenner behovet for grundige prosesser, men vi trenger strukturer som også fremmer industriutvikling og verdiskaping.

Innlandet har muligheter. Vi kan og vil bidra. Men det haster å forsere utbyggingen av strømnettet slik at eksisterende og nye næringer kan utvikle seg for framtida.

 

 

Vikinglauget, NCE Manufacturing og 7sterke