Vi kan ikke la dette skje

Uten fri tilgang til vårt viktigste eksportmarked står Norges fremtid som industrinasjon på spill.

Mens Norge hyllet våre fotball-helter for å ha knust Italia på hjemmebane, pågikk en annen kamp i Brussel. Onsdag denne uken gikk Norge på det mest alvorlige tapet mot EU noensinne. EØS-avtalen, som skal sikre Norge tollfri eksport til EUs indre marked, ble brutalt lempet til side.

At EU innfører beskyttelsestoll for ferrolegeringer for å verne egne industriarbeidsplasser er forståelig. Den globale handelskrigen, der USA og Kina spiller hovedrollen, øker risikoen for at land utenfor EU dumper sine produkter billig på det europeiske kontinentet og utkonkurrerer Europas industri. Men Norge er ikke et utenforland.

Siden 1. januar 1994 har EØS-avtalen sikret norske industribedrifter fri tilgang til EUs indre marked. Det har gjort det trygt for industribedrifter å etablere seg, bygge og vokse i Norge – og særlig på Raufoss.

EU-KAMP: – Jeg inviterer Norges førsterekke, anført av næringsminister, finansminister, utenriksminister, forsvarsminister og statsminister til Raufoss for en grundig diskusjon om kampstrategi, skriver klyngeleder Emma Østerbø i NCE Manufacturing. Foto: Jan Tore Øverstad/Locomotiv

Den norske regjeringen har forstått at dette er en skjebnekamp og toppet laget. Utenriksministeren, næringsministeren, finansministeren og til og med statsministeren samt alle tilhørende departementer har jobbet intenst med denne saken i månedsvis. Som klyngeleder i NCE Manufacturing har jeg vært godt informert i saken via industriens interesseorganisasjoner som Norsk industri/Næringslivets hovedorganisasjon, fagforeningene og andre gode hjelpere. Men vi ble knust når det gjaldt som mest.

Ingen av våre 60 medlemsbedrifter på Innlandet og i Vestfold er direkte berørt av beskyttelsestiltaket knyttet til ferrolegeringer, så hvorfor bruker vi så mye tid og energi på denne saken? Jo, fordi vi er svært bekymret for hva som kan komme rundt neste sving. Om aluminium blir formål for et beskyttelsestiltak fra EU sin side så er det svært kritisk for våre medlemsbedrifter som er store eksportører av produkter i aluminium.

Flere av dem eksporterer 100 prosent av det som lages på Raufoss til europeisk bilindustri. Et beskyttelsestiltak kan bety toll på allerede svært konkurranseutsatte produkter og komponenter. I verste fall kan det bety slutten på det industrielle eventyret som har pågått på Raufoss helt siden 50-tallet da Raufoss ASA ble leverandør av bildeler til de svenske bilprodusentene Volvo og Saab.

Avgjørelsen i Brussel har kastet oss ut i en dyp usikkerhet. Fram mot 2040 må eksporten fra norsk fastlandsindustri mer enn dobles for å opprettholde dagens velferdsnivå. Hele NCE-klyngen har jobbet mot målet om å doble seg frem mot 2030 og gjøre dette på en måte som drastisk kutter i klimagassutslippene. Våre fantastiske industribedrifter vinner stadig nye kontrakter i et beinhardt globalt marked, de spiller allerede i VM-finalen hver dag.

Vi videreforedler de norske råvarene til ferdige produkt med svært høy verdi fordi vi har brilliante ansatte og produksjonslinjer som gir oss ekstremt høy produktivitet. Vi er på god vei til å nå det målet om dobling. Men uten fri tilgang til vårt viktigste marked settes alt på spill. Hvem vil investere når man ikke vet om man kan få solgt varene?

Norge har hele tiden hatt klokketro på at EØS-avtalen skulle gjøre oss til en integrert del av EUs indre marked. At Norge er uenig i EUs beslutning om beskyttelsestiltaket, spiller liten rolle. Et land på 5,6 millioner innbyggere har ikke noe å stille opp med når EUs 450 millioner har sagt sitt.

Tilbake sitter vi som lever av industriell produksjon for eksport, med EU som desidert viktigste marked, og føler oss ganske så maktesløse. Den offentlige debatten i Norge dreier seg i liten grad om våre interesser og våre 3000 arbeidsplasser på Innlandet som står i direkte fare om aluminium blir formål for beskyttelsestiltak, virker ubetydelige når kommunesammenslåing, nei til ny fornybar kraft, omsorg, skoler og barnehager er det som opptar folk flest.

Eksportindustrien skaper de verdiene som betaler for goder som vi så kan fordele ut blant våre 5,6 millioner innbyggere i et av verdens beste land å bo i. Hva skjer om verdiene fra eksportindustrien blir borte? Hvilke goder har vi da til fordeling?

Vi kan ikke la dette skje. Jeg inviterer med dette Norges førsterekke, anført av næringsminister, finansminister, utenriksminister, forsvarsminister og statsminister til Raufoss for en grundig diskusjon om kampstrategi. Vi har mange verktøy å bruke, vi må samarbeide og vi må holde hodet kaldt nå.

Emma Østerbø
Klyngeldere NCE Manufacturing