Made in Norway

Vi må prioritere videreforedling og ta en større del av verdiskapningen hjemme.

At Norge fortsetter å behandle eksempelvis tømmer, aluminium og fisk som bare råstoff mener Østerbø at må ta slutt.

-Vi må ta inn råstoffet vi har, foredle det til komponenter og produkter som folk vil kjøpe, sier Østerbø som leder NCE Manufacturing og MTNC, og som gjennom NCE er en av initiativtagerne bak Industridagene i Innlandet og Industrikonferansen.

Hun peker på industrien i Innlandet som et ledd i løsningen for å øke videreforedlingen.

-Her kan komponenter og produkter bli produsert bærekraftig. Med grønn energi, lover og regler som er bra for folk, og som gir lønnsomhet gjennom effektive og automatiserte produksjonsprosesser,fortsetter Østerbø.

Kompetansen i Innlandsindustrien er den regjeringen etterspør når de ønsker å øke fastlandseksporten mener Østerbø.

-Vi er en del av løsningen de søker, vi har det som trengs for industriell masseproduksjon. Det er her man bør prioritere å investere!
 

Bli sett og hørt
-De må høre og se hva innlandsindustrien har. Det må bli en slutt på at det kun er de største aktørene som når igjennom, sier Østerbø.

Ser man på Raufoss Industripark har nærmest ingen av bedriftene et marked hjemme i Norge. 95 prosent av det som produseres eksporteres!

Systemet
Østerbø er klar på at man må slutte å hele tide lete etter noe nytt som skal «redde» oss. -Vi må prioritere å gjøre det vi kan enda bedre, sier Østerbø.

I det arbeidet forventer hun at myndighetene trår til skikkelig.

-Vi kan ikke ha dyr strøm, vi er nødt til å få bedre veier og støtteordningene for å kunne investere i ny kompetanse, utfordrer Østerbø.

 
Mye igjen for hver krone
For hva er egentlig industriell verdiskapning og hvordan burde vi bruke begrepet industri? Dette er spørsmål Østerbø har et klart svar på.

-Vi i manufacturing snakker da om videreforedling. Vi blir blandet med prosessindustri, dataindustri og generelt alt som ligner en fabrikk. Det trenger ikke nødvendigvis å være spesielt verdiskapende industriell virksomhet i det hele tatt.

Historien på Raufoss er dog annerledes.

-Vi må overbevise myndighetene om at ved å legge en krone på Raufoss så får man mye igjen på mange plan, poengterer Østerbø.

Argumentene for at Raufoss og Innlandsindustrien skal prioriteres er også klar.

-Vi har vi høy produktivitet, høy bruk av teknologi, lavt strømforbruk, lav bemanning, høye eksportinntekter og nøysom bruk av ressurser. I alt dette er bærekraft fellesnevneren.

Hva skal eksporteres?
I lys av myndighetenes uttalte satsing og plan om å øke eksporten kommer Østerbø med forslag til hvordan.

-Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør bra og hjelpe de som er eksportrettet. Nye satsinger må være i tråd med dette og bygge videre på de fortrinnene vi som nasjon har.

Et eksempel er at vi har mye hav og mye vind.

-Satsingen på havvind er for meg feil slik den gjøres nå. For hva skal egentlig eksporteres? Vi burde satse på å bli verdens beste på å sammenstille og produsere komponentene og utstyret som kreves, sier Østerbø.

Og denne mentaliteten mener hun at må gå igjen overalt.

-Tenk videreforedling. Vi burde eksportere mat i stedet for fisk, og bygg i stedet for tømmer. Dette krever mer penger til manufacturing-kompetanse. Vi må indentifisere hva markedet ikke har og starte utviklingen av produkter og komponenter som folk trenger.

Første kunde
Østerbø etterlyser også myndighetene når det kommer til å ta en aktiv rolle for å sikre oppstart av nye produktproduserende virksomheter.

-Når man utvikler bildeler i industriparken på Raufoss gjør man det i samarbeid med kunde som er villig til å ta risikoen. Her må myndighetene å ta en rolle ovenfor nye produkter gjennom sin offentlige innkjøpsrolle, sier Østerbø.

Hun mener myndighetene kan hjelpe norsk industri mye ved å i større grad tilby risikoavlastning, gjennom å hjelpe bedrifter i gang gjennom å ta de første bestillingene.

Bærekraft
Det er behov for grønn omstilling overalt og der er videreforedling av produkter og komponenter avgjørende sier Østerbø.

-Det er utfordrende å jobbe med bærekraft når man ikke har full oversikt over de globale verdikjedene. Det er sårbart, noe pandemien viste, samtidig er det også vanskelig å håndtere. Vi må ta mer produksjon hjem og å få til produksjonen nærmere kunden, sier Østerbø.